Skadedyr koster forsikringsselskap 146 millioner
STOR �KONOMISK BETYDNING: Skjeggkre er et skadedyr som er relativt nytt i Norge, men nå oppdages det i flere og flere boliger.

FOTO: MYCOTEAM

Protector Forsikring taper 146 millioner kroner på innsektet skjeggkre.

I en børsmelding varsler Protector at det vil bokføre et reservetap på 146 millioner kroner relatert til boligselgerforsikring. Tapet er i hovedsak knyttet til insektet skjeggkre.

Bakgrunnen for reserveavsetningen er relatert til insektets økende inntreden i norske boliger. Dagens praksis legger til grunn at skjeggkre kan føre til et verditap på boligen.

Protector skriver i meldingen at selskapet sammen med en rekke andre aktører er i ferd med å utfordre denne praksisen.

«Skjeggkre gjør ikke skade på mennesker, dyr eller bolig. Insektets økende inntreden vil mest sannsynlig i nær fremtid anses som normalt hjemmehørende i norske boliger», heter det.

Likevel velger forsikringsselskapet å bokføre reservetapet med hensyn til forsiktighetsprinsippet.

Protector-aksjen faller 17,28 prosent til 39,25 kroner på Oslo Børs.

Toppsjefen Sverre Bjerkeli er syvende største eier i selskapet med en andel på 3,7 prosent. Det betyr at Bjerkeli har et papirtap på rundt 20 millioner kroner mandag formiddag.

Foreløpige resultater for årets tredje kvartal viser for øvrig reservegevinster på produkter fra bedriftsmarkedet i Norge, Sverige og Danmark som medfører en reservegevinst for egenregning på noe under 60 millioner kroner.

Stadig større problem
Protector mottok sin første skadesak med skjeggkre i 2015 og har i dag 266 saker registrert.

Selskapet skriver at det har 32 rettslige stevninger der skjeggkre er hele eller deler av kravet, 7 dommer, hvorav 2 er anket.

E24 har i en rekke artikler omtalt hvorda skjeggkreet skaper utfordringer i forbindelse med boligkjøp.

Tusenvis av nordmenn har fått påvist skjeggkre i boligene sine. Og stadig oftere fører skadedyret til erstatningssaker i forbindelse med eierskifte.

Skjeggkre kan komme til boliger som blindpassasjer på byggevarer, paller, kasser, pappesker og møbler, ifølge rapporten til Folkehelseinstituttet.

Samtidig skal det også være en viss fare for at skjeggkre kan haike med håndvesker, bager og sekker fra for eksempel arbeidssteder, skoler, barnehager eller andre private boliger.

Forringer salgsverdien
Boligkjøpere harved flere tilfeller blitt tilkjent prisavslag for bekjempelse eller redusering av antall skjeggkre, samt for verdiforringelsen insektet påfører boligen.

Når boligkjøper én dag skal selge en bolig der det er avdekket at det er skjeggkre, vil boligen oppnå en lavere salgssum i boligmarkedet enn en tilsvarende bolig som ikke er invadert av skadedyrene.

Det finnes dommer som har gitt prisavslag et sted mellom 10 og 15 prosent av kjøpesum i verdiminus, men det finnes store variasjoner.

Dette i tillegg til bekjemping, som ofte ligger et sted mellom 150.000 og 250.000 kroner.

Fakta om skjeggkre
Skjeggkre spiser brødsmuler, mel, matrester, døde insekter, tørre blader eller andre organiske materialer. De kan til og med spise papir og tapet.

Siden de er i stand til å spise det meste, kan de gnage og gjøre skade på en rekke vanlige produkter som for eksempel papir, tapet, bilder, bøker og de fleste tørre næringsmidler. Tøy produsert av bomull, lin eller andre plantematerialer angripes også.

Den største økonomiske betydningen skjeggkre har, er at de avdekkes som en mangel i et økende antall eierskiftesaker.

Skjeggkreet er blant de eldste insektene på jorden, og hører til børstehalene.

Evolusjonært oppsto de før insektene fikk vinger, og de anses som primitive insekter.

De fleste er flate og dråpeformet. Øynene er små og antennene og haletrådene er lange.

Skjeggkreet er dekket med hår eller skjell.

Det er antatt at skjeggkreene har en maksimal kroppslengde uten antenner og haletråder på 18 millimeter.

Tidlig på 1900-tallet ble skjeggkreet beskrevet som et vanlig innendørs skadedyr i Sør-Afrika, Australia og på øyer i nærliggende havområder.

I dag har skjeggkre en unaturlig utbredelse på de fleste kontinenter. Samtidig er de avhengig av menneskeassistert spredning for reproduksjon på tvers av avgrensede populasjoner.

Kilde: Folkehelseinstituttet

Kilde2: https://e24.no/boers-og-finans/protector-forsikring/forsikringsselskapet-protector-varsler-skjeggkre-tap-paa-146-millioner/24466271

 
 
Effecta as | Damsgårdsveien 150 / 152 | 5160 Laksevåg |   Tel: 55 34 90 00 | Fax: 55 34 90 05  | E-post: post@effecta.no                            Design: Netnor
Personvern
V i bruker ulike verktøy, som informasjonskapsler, for å forbedre brukeropplevelsen og for å samle inn data om hvordan besøkende samhandler med nettstedet vårt, produktene våre og tjenestene våre. Ved å bruke nettstedet godtar du bruken av informasjonskapsler. 
Les mer om informasjonskapsler
Aksepter
×